Blodkaffe og blodbananer ikke en nødvendighet

Det var nok mange som mistet appetitten på kaffe og bananer da de leste i Dagbladet at produksjonen av disse råvarene nå tar flere liv enn de utskjelte bloddiamantene.

Vi kunne lese at det ikke bare er i forbindelse med utvinning av diamanter og kostbare mineraler at miljøvernere, urfolk og øvrig befolkning omkommer og tas av dage: nå skjer dette også i forbindelse med dyrking av råvarer som kaffe, bananer og palmeolje.

Dette er råvarer de fleste av oss spiser hver eneste dag. Ingen ønsker en slik virkelighet bak det de putter i munnen. Dagbladet trekker frem bananer dyrket i Ecuador med bruk av store mengder farlige sprøytemidler og påfølgende miljøødeleggelser og helseskade for bananarbeiderne.

Må norske forbrukere og matbransjen bare godta dette og håpe at de mange Ecuador-bananene i norske fruktdisker ikke er dyrket under slike forhold? Bør vi slutte å spise bananer? Eller har vi faktisk mulighet til å minimere risikoen for slike forhold her og nå?

Internasjonal handel med råvarer har i århundrer skapt arbeidsplasser og økonomisk vekst, men også representert slavearbeid, miljøødeleggelser og småbønders økende grad av maktesløshet. Det er heldigvis mulig å endre denne praksisen, og også et lite marked som Norge har mulighet og ansvar for å bidra i positiv retning: vi ligger tross alt i verdenstoppen på per capita-konsum av både kaffe og bananer.